Enerett alle foto:  Vidar Olsen.  Kopiering er ikke tillatt.

Mht. harddiskene til ordinær stasjonær hjemme-PC, er det 2 typer å velge mellom; IDE-ATA og SERIELL-ATA (S-ATA).  IDE-ATA koples til hovedkortet med en bred flatkabel, se den grå kabelen på bildet over.  S-ATA koples til med en annen type,smal kabel.  Strømkabelen fra PSU til harddisk, avhenger også av typen harddisk:  Bred, 4-pins kontakt til IDE-ATA og smal strømkabel til S-ATA.

Harddisker, DVD/CD-ROM og diskettstasjon skyves inn i skuffelignende hyller og skrus fast.  Se bildet nedenfor til illustrasjon.  Deretter koples til vedk. strømkabel fra PSU, samt datakabel mellom disk og  hovedkort.

I tillegg til at harddisker, andre diskstasjoner og de fleste typer skjermkort skal koples til med strømkabel fra PSU, skal det også plugges i strømkabler fra PSU til selve hovedkortet.  Dette er for det første en 24-pins, eller 20-pins kontakt.  Mange nye PSU er med 24-pins kontakt.  Hvis hovedkortet kun har brønn for 20-pins, må man bruke en omformer 24 til 20-pins, dersom den 24-pins kontakten ikke er todelt; 20 + 4 avtagbare for enkelt bytte fra 24- til 20-pins.   Videre skal det fra PSU til hovedkortet normalt plugges inn en 4-pins, evt. 8-pins kontakt, som vanligvis har gul og sort ledning.

De fleste datakomponenter er varmefølsomme.  PSU har egen kjølevifte ferdigmontert.  CPU/prosessorvifte er også nødvendig.   I tillegg vil jeg si at det er nødvendig med kabinettvifte.  En del mindre PC-leverandører tar lett på behovet for kabinettvifter, muligens fordi de av hensyn til pressede fortjenestemarginer monterer i intern strømforsyning (PSU) som allerede er i grenseland mht. hva datamaskinen egentlig krever.  Undertegnede har sett butikk-kjøpte datamaskiner som har hatt klart underdimensjonert intern strømforsyning.  Eksempelvis på bare 300Watt hvor det skulle ha vært på minst 450Watt, sett i forhold til maskinvareoppsettet ved levering..  For at maskinen i slike tilfeller i det hele tatt skal fungere nogenlunde stabilt, kan det være nærliggende for enkelte produsenter å sløyfe kabinettvifte, som også krever sitt av den interne strømforsyningen (PSU).

Kabinettviften/e monteres vanligvis i kabinettets bakside, og skrus da fast ved å føre skruer gjennom de ferdiglagede hullene fra utsiden av bakplaten til skruhullene i viften på den andre siden av platen.  Man må m.a.o. holde viften hull-mot-hull inntil bakplaten på den ene siden, og skru med den andre hånden fra utsiden av platen. Avhengig av hva slags kontakt som er på  viftens kabel, skal den enten monteres på en "Chassis Fan-connector" på selve hovedkortet eller få strøm direkte fra en (ferdig) kabel fra PSU.

MONTERING AV PC / OVERSIKT OVER KOMPONENTER:

Hensikten er her ikke å vise hvordan man bygger en PC,  men å gi en oversikt over basisutrustningen i en stasjonær PC.  Nesten alle komponentene er enkle å skifte ut / oppgradere, og er tigjengelig bl.a. i div. nettbutikker. 

N.B: Alle tips og råd her følges på leserens egen regning og risiko.  Webstrax Vidar Olsen har ikke noe ansvar for feil eller skade som måtte oppstå.  Ved alle monteringsarbeider og utskiftinger i datamaskinen, må strøm være frakoplet.  P.g.a. risikoen for elektrostatisk skade på komponenter, er det dessuten sterkt å anbefale at man ved montering / utskifting har på seg en jordingsforbindelse, f.eks. i form av en armbåndsjording.  Vær også oppmerksom på at dersom du har en butikk-kjøpt PC, regnes det normalt for å være et brudd på garantibestemmelsene dersom uautoriserte åpner maskinen og foretar utskiftinger eller andre endringer i maskinvaren.

Hovedkortet, også kalt systemkortet,  er datamaskinens fysiske plattform.   Alle andre maskinvare-komponenter er montert direkte på eller koplet med kabel til hovedkortet.  På hovedkortet er det bl.a. brønn for CPU (prosessor), og porter / brønner for komponenter som minnekort, skjermkort , separat lydkort, etc.  Hovedkortet skrus vanligvis fast i den indre kabinettveggen.  Når man skal bygge en maskin er det normalt å begynne med å montere hovedkortet.  Kabinettet legges horisontalt, før man begynner monteringen. Sideveggen vil i denne arbeidsposisjonen bli bunnen, som gjør det mye enklere å montere på.  For førstegangs selvbyggere er det viktig å huske på å først skru ned skruboltene i i de ferdiglagede hullene i kabinettveggen!  På skruboltene er det skruehull, som skruene gjennom hovedkortet skal ned i.

PSU (Power Supply Unit) er den interne strømforsyningen, som distribuerer nettstrøm fra kontakt til de forskjellige komponenter i maskinen.  Denne strømboksen er relativt enkelt å montere.  Boksen hviler på en innvendig skinne, og skrus fast utenfra, gjennom ferdiglagede hull i bakplaten.  For å unngå alle kablene under monteringsarbeidet, er det en fordel  å montere strømboksen sist.

Når hovedkortet er ferdig montert, skal prosessor settes ned i sin brønn, prosessorkjøler og prosessorvifte skal monteres oppå prosessoren, minnekort skal i sine porter, og skjermkort og lydkort skal ned i sine respektive porter.

Ved kjøp av hovedkort må det tas i betraktning hva slags prosessor og RAM-minnebrikker man vil ha til.  Slik at komponentene matcher hverandre, bl.a. mht FSB-hastighet.  De aller fleste hovedkort til stasjonær PC er i dag av en type som kalles Socket 775.  Det er nødvendig at man anskaffer en prosessor konstruert for nettopp denne plattformen.  Man må derfor lese nøye gjennom produsentens spesifikasjoner for hovedkortet mht. tillatte prosessorer, minnebrikker, skjermkort etc.  Forsåvidt gjelder skjermkort selges det 3 forskjellige typer; PCI-Express, AGP og PCI.  PCI-Express er det vanlige i dag, og de fleste nye hovedkortet har brønn/port for denne typen.  Man bør imidlertid for sikkerhets skyld sjekke at hovedkortet støtter den type skjermkort man vil ha.

(Tips:  Skal man kun ha en maskin for Internett, dokumentskriving, enkel billedbehandling og medieavspilling, kan det være penger å spare på  å kjøpe et PCI-skjermkort eller AGP.)

Det er også viktig å påse at man får en tilstrekkelig kraftig intern strømforsyning (PSU) for det maskinvareoppsettet man ønsker seg.  Med dagens teknologi skal det ikke mye til av tilleggskomponenter før en strømforsyning på 450Watt blir i snaueste laget.  (En del vil kanskje huske de stasjonære datamaskinene omkring Millenium-skiftet, med PSU på rundt 100Watt.  Vel, det er historie!)

Skal man bygge en mini-PC, f.eks. i et såkalt Shuttle kabinett, er det så begrenset hva som kan settes i av tilleggskomponenter at ca. 350Watt normalt bør holde, men sjekk hovedkort-produsentens spesifikasjoner.

Enkelte produsenter av hovedkort har på sine hjemmesider en Watt-kalkulator.  Her spesifiserer man de forskjellige typer av komponenter og antallet som man har planlagt å ha i datamaskinen, og kalkulatoren beregner hvor kraftig PSU du må ha.

Her ser man en PC ferdig montert.  Det eneste som gjenstår er å lukke maskinen ved å sette på sideplaten.  Deretter kople til strøm, tastatur, mus, skjerm etc, med utvendige kabler.

RAM-MINNEBRIKKER: Bildet under viser hvordan portene til RAM-minnebrikkene ser ut.  Ved oppgradering av PC, er det ofte naturlig å oppgradere til mer RAM.

For RAM-minnebrikker, også kalt fysisk minne, er det nødvendig at de for det første matcher spesifikasjonene for hovedkortet.  Videre at minnebrikkene matcher hverandre, ved at de er av samme type og med samme Cache Latency (CL).  Ved oppgradering / innsetting av minnebrikker med mer RAM, må man alltid sjekke spesifikasjonene for hovedkortet, for å være sikker på at man setter i kompatible minnebrikker.  Hvis man allerede har f.eks. 1GB minnebrikke av typen PC3200, med CL 3.0, og vil sette inn 1GB ekstra, må man påse at også den ekstra brikken er av typen PC3200 med CL 3.0.  Denne informasjonen fremgår normalt av minnebrikken.  Mange hovedkort tåler en mix av minnebrikk-typer, f.eks. både PC2700 og PC3200.  Imidlertid må CL være den samme på alle minnebrikkene.

Har man satt i riktige minnebrikker vil datamaskinens maskinvarekonfigurasjon  normalt oppdatere seg selv ved omstart.  Etter en utvidelse av RAM-minnet er det imidlertid ofte nødvendig å justere operativsystemets virtuelle minne, som skal stå i et bestemt forhold til fysisk minne.  Det virtuelle minnet er på Windows-baserte datamaskiner 1,5 ganger det  fysiske minnet, hvis man bruker Egendefinert Størrelse.  Etter utvidelse av RAM-minnet / fysisk minne, høyreklikk Min Datamaskin, klikk Egenskaper / Avansert / Ytelse - Innstillinger og Avansert igjen.  For å slette eksisterende Paging File (Virtuelt minne) velg Endre og Ingen Sidevekslingsfil. Trykk OK.  Du må deretter starte maskinen på ny.  Gå deretter gjennom samme prosedyre, frem til definering av Sidevekslingsfil.  Velg da Systemstyrt størrelse, eller velg egendefinert størrelse som skal være 1,5 ganger så stort som RAM-minnet.

Til hovedside