Dette oppgraderingstilbudet retter seg dermed først og fremst til brukere av datamaskiner beregnet for XP og Vista.

Det vil da gi en klart raskere maskin å oppgradere med 1GB (10024MB) hvis du nå har 256MB eller 512MB, og grundig systemrens vil støtte oppunder hastighetsforbedringen og stabilitet.

Hastighetsforbedring vil også kunne merkes ved oppgradering fra 1GB til 2GB, men ikke fullt så markant.

Om slik investering derimot vil være hensiktsmessig sett i forhold til å kjøpe ny maskin vil avhenge av flere forhold, som den enkelte bruker bør spørre seg selv om:

1. Dekker programmene på eldre maskin brukerbehovene på en tilfredsstillende måte nå og i overskuelig fremtid?

*Det vil sannsynligvis ta minst 4 - 5 år før software til XP begynner å fases ut. Dette vil i en viss grad være avhengig av hvilket operativsystem som etterfølger Vista og om det vil skje et skifte fra 32-bits til 64-bits system. Skjer det et slikt skifte kan man  kasserere så godt som all programvaren til dagens XP og Vista når man kjøper ny 64-bits maskin.  Den usikkerhet som har oppstått mht dette viktige veivalget, vil trolig få en del, ikke minst i bedriftsmarkedet,  til å avvente kjøp av nye datamaskiner inntil det kommer en avklaring.

*Har man først brukt en del penger på å kjøpe lisensiert programvare, f.eks. bildebehandlingsprogrammer, multimedia, regnskapsprogrammer m.m, beregnet på XP, som fortsatt dekker behovene, må man være klar over at det er mange av disse programmene som ikke kan flyttes over til Vista. Ved utskifting får man da utgifter til både kjøp av ny Vista-maskin og til kjøp av tilleggsprogrammer beregnet på Vista.

2. Vil oppgradert RAM-minne på eldre PC gi effektiv støtte for de programmene (software) som du bruker mest i dag?

*For vanlig hjemmebruk og kontorbruk vil det unntaksvis være programmer som krever mer enn 1GB ram-minne, men jo mer dess bedre!

*Forventet gjenværende levetid på en eldre maskin er selvsagt et viktig moment i denne sammenheng. Dette vil i stor grad være avhengig av hvor intensivt maskinen har vært brukt. Gjenværende levetid vil eksempelvis normalt være lengre for en maskin til Internettsurfing, e-post, billedbehandling og tekstbehandling, som bare brukes 3 - 4 timer i døgnet og slås av etter bruk, fremfor en maskin som brukes mye til tunge spill og står på store deler av døgnet.

Undersøkelse i EU-området viser at datamaskiner i gjennomsnitt skiftes ut etter 6 år.  Sannsynligvis er det omtrent samme utskiftingsfrekvens i Norge. Ser man på holdbarhet i datamaskiners sentrale komponenter kan imidlertid en datamaskin holde i langt flere år.    Harddisker blir f.eks. estimert å ha levetid på mellom 400.000 - 500.000 timer.   Hovedkort, prosessorer og minnekort ligger ikke langt etter, og kabinett kan jo ha en tilnærmet ubegrenset levetid.   De komponenter som gjennomgående har en vesentlig kortere beregnet levetid er vifter.  D.v.s. vifter til prosessorkjølere, til grafikkort, til strømforsyning og kabinettvifter.  Mange vifter har en beregnet levetid på rundt 50.000 timer, dvs. ca.  6 år.   Vifter er imidlertid vanligvis det som er enklest og billigst å skifte.  Kabinettvifter f.eks. får man for rundt kr. 200,-.

Å skifte ut en god PC er først og fremst å anbefale dersom man bruker krevende programvare, som nye 3D-spill eller driver med avanserte oppgaver som videoredigering eller modellering. Dette fordi de fleste nye maskiner har bedre prosessorteknologi (flerkjerne-prosessorer) og forbedrede grafikkegenskaper.

Det er også verdt å merke seg at de nye prosessorene med flere kjerner ikke nødvendigvis går raskere enn f.eks. en Pentium 4 prosessor målt i klokkefrekvens, men de takler langt bedre at det kjøres flere oppgaver samtidig.

Min erfaring med RAM-oppgradering i kombinasjon med systemrens, er ihvertfall at maskinene gjennomgående blir svært mye raskere. I de fleste tilfeller er maskinen knapt til å kjenne igjen forsåvidt gjelder ytelse / hastighet.  Dette gjelder først og fremst maskiner som oppgraderes fra 256MB eller 512MB.


Til hovedside