PROBLEMLØSNING VED KONFIGURASJON AV HJEMMESERVER FOR INTERNETT

For å sette opp en server, må det installeres og konfigureres adekvat programvare som støtter de serverfunkjsonene man ønsker.  De vanligste serverfunksjoner for hjemmeservere er fildeling, backup og verting av egen hjemmeside.

Valget av server-software avhenger av om det skal settes opp en rendyrket nettserver, eller en PC som har serverfunksjon som et tillegg.  Linux-server bør helst settes opp av erfarne, men med andre serverprogram, som også kan være rene server-operativsystem, er det å sette opp en hjemmeserver eller en enkel kontorserver overkommelig for ganske mange, dersom det kun er snakk om å aksessere serveren innen hjemmet eller internt på kontoret.  For eksempelvis HomeServer for fildeling og back-up, som får stadig større utbredelse, er det bare å kjøre i gang med installasjons-CD fra en ordinær PC allerede koplet til nettet, og kople serveren med vanlig nettverkskabel til ruter eller switch.  Forutsatt at utstyret er riktig sammenkoplet, vil installasjonsprogrammet finne serveren i det interne nettverket, og i den trinnvise installasjonen, som du ledsages gjennom med veiledninger,  er det lite som kan gå galt.

Problemene kan imidlertid fort tårne seg opp dersom du også ønsker å installere serveren slik at den skal kunne nås over Internett, og det er vel en av de viktigste grunnene til at man ønsker å sette opp en server.  Hvis ikke kan man jo strengt tatt bare bruke de innebygde delingsmulighetene på eksisterende datamaskiner når de konfigureres for hjemmenettverk.

 Her er noen tips som bør tas i betraktning hvis du har problemer med å få gjort serveren tilgjengelig via Internett, fra hvor som helst:

 

1. Sjekk først med din bredbåndsleverandør om det i det hele tatt er åpne porter i din Internett-forbindelse for en hjemmeserver.  Alternativt kan du kjøre port-skanning fra nettbaserte tjenester som ShieldsUp e.l.  -  du vil da få svar på hvilke porter som er åpne.  For å kjøre nettbasert port-skanning må du deaktivere brannmuren når du ønsker å finne ut hvilke porter som er åpne.  Har du betenkeligheter med å deaktivere brannmuren noen minutter, er det nok greiest at du hører med bredbåndsleverandøren.  F.eks. HomeServer er som standard innstilt på kommunikasjon gjennom port 80 (HTTP) og port 443 (HTTPS).
    

2. Dersom det er på det rene at du har åpne porter du kan bruke til serveren, kjør installasjons-CD for serveren.  Alternativt starte med å løse de problemene som gjør at den allerede installerte serveren ikke kan nås over Internett!  Når Server Console er ferdig installert, og du kan kople til serveren i ditt interne nett, har den fått en plassering / adresse i nettverket som er basert på en intern IP-adresse, f.eks. 192.168.1.106.
   
   Som standard tildeles serveren, i likhet med andre enheter i det interne nettverket en dynamisk intern IP, d.v.s. at den kan endres / oppdateres automatisk.  Det er ruteren som tildeler datamaskiner, server og andre enheter de interne IP-adressene.  Internt i nettverket kan man skrive den numeriske (interne) IP-adressen i adressefeltet i nettleseren, klikke Enter og man kan logge seg inn på serveren.
   
   Når man skal nå serveren over Internett må man imidlertid kople seg til med en annen adresse enn den interne IP-adressen.  Grunnlaget for en slik ekstern tilkopling er den IP-adressen du har fra din Internettleverandør, d.v.s. den eksterne IP-adressen.  De aller fleste privatabonnementer får fra sin leverandør en dynamisk IP-adresse, som stadig endres.  Mange firma har derimot statisk IP – en fast IP-adresse som ikke forandres.   Uansett om den eksterne IP-adressen fra leverandør er dynamisk eller statisk, vil de interne IP-adressene være dynamiske, tildelt av ruteren med mindre du selv legger inn faste IP-adresser i ruterens innstillinger.
   
   Ruteren har en funksjonalitet som ”oversetter” den eksterne IP-adressen til en intern IP-adresse.  Ideelt sett, for en hjemmeserver, er den eksterne IP-adressen m.a.o. permanent  assosiert med en bestemt intern IP-adresse.
   
   Nå er det jo slik at en hjemmeserver med Internett-tilgang, i tillegg til numerisk IP-adresse, gis et eget navn / domenenavn. Det valgte domenenavnet for serveren, f.eks. minhomeserver.com skal på permanent basis knyttes til den eksterne IP-adressen.  Registrering av bindingen mellom domenenavn og numerisk ekstern IP-adresse gjøres vanligvis hos den man registrerer domenenavnet hos.  Det er ikke noe problem dersom du har en statisk ekstern IP-adresse, og bredbåndsleverandøren tillater server på nettforbindelsen.  Du logger deg da på den kontoen du har hos registraren og legger inn de nødvendige bindinger. En anelse kronglete blir det dersom den eksterne IP-adressen er dynamisk.  Du må da vanligvis registrere domenenavnet hos firma på Internett som samtidig påtar seg å holde bindingen mellom domenenavn og (dynamisk) IP-adresse oppdatert til enhver tid.  Denne type oppdateringstjenester kalles ofte dynamic DNS.  Når du installerer f.eks. en HomeServer, vil du ofte i forbindelse med installasjon / oppsett få tilbud om å benytte en slik domenetjeneste (hos noen gratis det første året), og som forøvrig også kan fungere greit dersom den eksterne IP-adressen er statisk.

 

3. Uansett om den eksterne IP-adressen fra din bredbåndsleverandør er statisk eller dynamisk, synes en server å fungere best over Internett dersom den tildeles en fast / statisk intern IP-adresse og så manuelt innstille ruteren slik at den styrer alle domenehenvendelser via Internett til serverens faste interne IP-adresse.  Sistnevnte kalles på godt anglo-norsk for Port Forwarding!
   
   Å manuelt tildele serveren en fast IP-adresse og å manuelt innstille ruteren for Port Forwarding til serveren er en todelt operasjon.
   
   N.B: Den beskrevne fremgangsmåten er gitt i beste mening, basert på erfaring.  Vær imidlertid oppmerksom på at Webstrax Vidar Olsen ikke har noe ansvar dersom ting skjærer seg, noe det er en klar risiko for når ukyndige skal gjøre dette selv.  Hvis du har så lite kunnskaper at du ikke engang vet hvordan du entrer ruterens innstillinger, og ikke har anelse om hva ”Eksternt skrivebord” er, anbefales det sterkt å overlate dette arbeidet til kyndige.

 

1. Manuelt gi serveren en fast IP-adresse:
   Dette forutsetter at du allerede har installert serveren, med softwarekonsoll og det hele slik at serveren fungerer internt i nettverket.  Logg deg på en datamaskin i nettet med Administrator konto, gjerne den PC-en som du installerte serveren fra.
   
   Det første du må finne, er den overordnede IP-adressen som gjelder i nettverket.  Klikk ”Start” og ”Kjør”.  Skriv inn ”cmd”. Trykk OK.  I DOS-programmets kommandofelt skriver du ”ipconfig” og klikker Enter-tasten.  Du vil da bl.a. få opp en serie med IP-adresser og Mac-adresser.  Den IP-adressen du skal notere deg er ”Standard gateway”.  Normalt begynner denne enten med 192 eller 10.  F.eks. 192.168.0.1 eller 10.0.0.1. 
   
   Videre må du finne ut og notere deg hvilken IP-adresse som er ledig for serveren.  Dersom ”Standard gateway” er 192.168.0.1 må du bruke nøyaktig samme nummerserie t.o.m.nest siste tall / tallrekke.  I dette eksemplet kan du jo sjekke om IP-adressen 192.168.0.195 er ledig.  I kommandofeltet skriver du ”ping 192.168.0.195”.  (Tast inn mellomrom mellom ”ping” og nummeret.)  Dersom meldingen går ut på at det ikke er noen respons, betyr det at IP-adressen sannsynligvis er ledig.  Noter deg nummeret og lukk programmet!
   
   Deretter går du til ”Start”, ”Alle Programmer”, ”Tilbehør”, ”Kommunikasjon”, og velg så ”Tilkobling til eksternt skrivebord”.  I det hvite adressefeltet skriver du inn det nøyaktige navnet du har gitt hjemmeserveren.  Klikk ”Koble til”.  Du vil da få opp påloggingsskjemaet for serveren og skriver inn ditt kontonavn (brukernavn) og passord.  (Dersom du bruker en PC som server, skal du selvsagt ikke bruke "eksternt skrivebord", men gå direkte til kontrollpanel og åpne nettverkskoblinger.)
   
   Når du bruker "eksternt skrivebord" for serveren, klikker du ”Start”, ”Kontrollpanel” og åpner så ”Nettverkstilkoblinger.  Høyreklikk den aktuelle tilkoblingen (ofte kalt Lokal Tilkobling), velg ”Egenskaper” og ”Generelt”. Marker ”Internett-protokoll TCP/IP.  Klikk så ”Egenskaper”. Da vil du normalt se at det er valgt ”Motta IP-adresse automatisk” og ”Motta DNS-serveradresse automatisk”.  Dette ble valgt under den ordinære installasjonen av serveren, og betyr at serveren er innstilt på intern dynamisk IP-adresse.
   
   Dette skal du nå forandre:
   
   Velg ”Bruk følgende IP-adresse”.  Den IP-adressen du velger må matche ruterens IP-tildelinger, og selvsagt være en ledig IP-adresse, som du allerede har funnet ut av!  I eksemplet over var det 192.168.0.195, som du skriver inn i feltet ”IP-adresse”.  Feltet ”Nettverksmaske vil da automatisk bli fylt ut, vanligvis med 255.255.255.0.  I feltet ”Standard gateway” skriver du inn den overordnede  IP-adressen, som i eksemplet over var 192.168.0.1.  Nedenfor velger du ”Bruk følgende DNS-serveradresser”, som er identisk med ”Standard gateway” - i dette eksemplet 192.168.0.1, som du skriver inn i feltet ”Foretrukket DNS-server”.  Du trenger ikke fylle ut feltet ”Alternativ DNS-server”.  Klikk så OK.  Lukk alle programmer og lukk til slutt ”Eksternt Skrivebord”.  Dermed har serveren fått en fast IP-adresse.
   
   N.B:  Ved installasjonen av programmet Server Console e.l. er det godt mulig at du aktiverte automatisk konfigurasjon av serveren vs. ruter.  Etter at du manuelt har lagt inn en fast IP-adresse for serveren har du overstyrt den tidligere innstillingen i Server Console, og må passe på å unngå å aktivere automatisk konfigurasjon på ny i serverkonsollet.  Dersom du må reinstallere serveren / eller tilbakestille til standard innstillinger, må du gjennom samme prosedyre med manuell tildeling av fast IP-adresse, dersom din erfaring tilsier at det er dette som fungerer for tilkobling via Internett.
    
2. Neste trinn blir å manuelt konfiguere ruteren for Port Forwarding:
   Du må kople deg til ruteren.  Dette gjør du enkelt via din nettleser, hvor du i adressefeltet skriver inn ruterens numeriske IP-adresse, og trykker Enter-tasten.  (IP-adressen til ruteren har du sikkert allerede funnet.)  Du får da opp et påloggingsvindu, med felt for brukernavn og passord.  Brukernavnet er ofte ”admin”, men dette kan variere. Hvis du ikke har lagt inn noe egendefinert passord for ruteren, kan du prøve med ”1234”, ”admin” eller simpelthen sjekke i bruksanvisningen for ruteren hva som er standard passord. Ofte står dette på undersiden av ruteren. Avhengig av hvilken type ruter det er, vil det kunne ta noe tid før du finner frem til menyen for Port Forwarding.  Du kan spare tid ved å sjekke bruksanvisningen.  Når du har funnet rett meny, vil du få opp en side med skjemafelt.
   
   Skjemafeltene skal fylles ut med det nøyaktige navnet som er satt på serveren, den faste IP-adressen som du har gitt den, og hvilke porter som skal brukes.  Vanligvis er dette port 80 (HTTP) og port 443 (HTTPS).  Husk å lagre innstillingene!

For å teste at Internett-tilkoblingen fungerer med det domenenavnet du har valgt, må du vanligvis kople deg til via et eksternt nett.  (Dette p.g.a. det som kalles for loop-back problem.)  Du kan selvsagt også teste internt i nettverket ditt, men da fortrinnsvis ved å bruke den interne faste IP-adressen i nettleserens adressefelt.

Ved tilkopling via Internett vil nettleseren i noen tilfeller gi det som kan se ut som en  feilmelding, som inneholder varsel om at det er et sikkerhetsproblem knyttet til sertifikat.  Siden dette er din egen server, hvor du formodentlig har full kontroll over hva som befinner seg på serveren, skal du bare klikke ”fortsett” e.l. i den røde linken.